Artikkel i Dagen 05.11.2003

I oktober har jeg vært med i flere sammenhenger der temaet holistisk misjon har kommet opp. Det ene var på den Europeiske Evangeliske Allianses årsmøte i Budapest 15.-19. oktober 2003.  Der var Ulrich Parzany bibeltimeholder. Han er generalsekretær for det tyske Ungdomsforbundet og evangelist.

Han gjennomgikk 1. Tessalonikerbrev anvendt på partnerskap i misjon i Europa på en glimrende måte.  Med utgangspunkt i 1. Tess. 2,8: ”Vi var blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere, ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så mye holdt vi av dere.” sa han blant annet noe om hvor viktig det er at europeisk evangelisering og misjon er sant holistisk.  Han sa at sann holisme må ha et klart budskap og ikke bare være holistisk i betydningen å leve et diakonalt kristenliv.  Holistisk misjon har en klar tekst i troverdighetenes kontekst.  Det viktigste er at jeg erkjenner mine svakheter, bekjenner mine synder og lever i syndenes forlatelse og har et klart budskap om det sentrale i en troverdig kontekst.

Han sa at det er så mange forskjellige misjonsforståelser. For noen år siden ble 11 forskjellige misjonsdefinisjoner presentert i ”International Bulletin of Missionary Research”.  For sin del ville han definere misjon i pakt med John Stotts tenkning på følgende måte:

Først kommer bønn, det å lytte til Misjonens Herre slik at det ikke blir min misjon men Hans misjon. For det andre kommer fellesskapet.  Det er sitt eget legeme med forskjellige nådegaver Han sender i team til verden. For det tredje kjærlighet i handling. Det omfatter blant annet praktisk omsorg for HIV- smittede mennesker. Det fjerde er undervisning og evangelisering overfor ikke-troende.  Misjon er på Jesu måte i samsvar med Joh. 20,21 understreket han og nevnte samtidig at han hadde lært mye av ”Lighthouse”-bevegelsen i USA som har tre elementer:  ”Pray, care and share”.

Det andre stedet jeg fikk høre om holistisk misjon var i bisettelsen for misjonær og diakonisse Betzy Nordby 20. oktober.  Ordet søster Betzy hadde bak på sitt diakonissekors var Johannes 20,21:  ”Igjen sa han til dem. Fred være med dere!  Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere.”  I prest Klara Myhres tale over dette ordet nevnte hun at Betzy flere ganger hadde sagt at det var et alt for stort ord å leve opp til.  Og det er et veldig stort ord. Jesus bruker her Faderens sendelse av ham som modell på hvordan han sender disiplene ut.  Klara Myhre nevnte 3 virkeområder som stadig går igjen i Jesu omtale av sin egen sendelse. Det første var forkynnelsen med henvisning til Joh. 12,49-50. Det andre var gjerningene med henvisning til Joh. 5, 19-20a og 36b. Og det tredje var nærværet og representasjonen bl.a. med henvisning til Joh. 12,45.  Til slutt sa Klara Myhre:  ”Søster Betzy sa: Et altfor stort ord å leve opp til. Ja visst!  Samtidig er det sant at Jesus trekker oss inn i en kjede av guddommelig sendelse. Faderen har sendt ham, han sender oss sitt ord, livets ord; han sender oss for å gjøre hans gjerninger, hans kjærlighetsgjerninger; han sender oss for at han skal være nærværende og synlig i verden gjennom oss.  Det er jammen godt at han fortsetter å hilse oss med fred og puster sitt nærvær inn i oss.”

Jeg er glad for den gode beskrivelsen av misjon som Jesus-misjon både med ord, gjerninger og nærvær.  Det stemmer så mye bedre med Bibelens beskrivelse enn alle de som taler om holistisk misjon med hele vekten på diakoni og sosial rettferdighet.  Et ”sosialt evangelium” kan aldri bli et fulltonende kristent evangelium.  Grunnen er at evangeliet er uhørt: ”Det intet øye så,  og intet øre hørte,  det som ikke kom opp  i noe menneskes tanke” (1. Kor. 2,9). Det kan bare forkynnes med ord, men det kan understrekes med kjærlighetgjerninger og nærvær på en slik måte at det blir snakk om sann holistisk misjon.  Selv på korset var Jesus et godt eksempel på dette gjennom de tre første ordene: Tilgivelsens ord (Tilgi dem), Frelsens ord (til den ene røveren) og Omsorgens ord (Til mor Maria og Johannes). 

Hans Thore Løvaas
Leder for Norme
05. november 2003