Siste nytt fra NORME - Norsk R�d for Misjon og Evangelisering

B�nneuka for kristen enhet

annelise@norme.no — Wed, 11 Jan 2012 09:19:00 +0100

Dato for B�nneuka for Kristen enhet er 18.-25. januar. Hovedtema er �Vi skal alle bli forvandlet ved v�r Herre Jesu kristi seier.� 1. Kor 15.51-58.

1. Kor. 15.51-58    51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 br�tt, p� et �yeblikk, ved det siste basunst�t. For basunen skal lyde, de d�de skal st� opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige m� bli kledd i uforgjengelighet, og det d�delige m� bli kledd i ud�delighet. 54 Og n�r dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette d�delige er kledd i ud�delighet, da oppfylles det som st�r skrevet:
           D�den er oppslukt, seieren vunnet.
        55 D�d, hvor er din brodd?
           D�d, hvor er din seier?
56 D�dens brodd er synden, og syndens kraft er loven. 57 Men Gud v�re takk som gir oss seier ved v�r Herre Jesus Kristus!58 Derfor, mine kj�re s�sken, st� fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.

Det oppfordres til � meditere over denne forvandlingen:

Dag en: Forvandlet av Kristus, v�r tjener (Markus 10.45)

Dag to: Forvandlet gjennom � vente p� Herren med t�lmodighet (Matteus 3.15)

Dag tre: Forvandlet av Guds lidende tjener (1. Peter 1.21)

Dag fire: Forvandlet ved Herrens seier over det onde (Romerne 12.21)

Dag fem: Forvandlet ved fred fra den oppstandne Herre (Johannes 20.19)

Dag seks: Forvandlet ved Guds trofaste kj�rlighet (1. Johannes 5.4)

Dag sju: Forvandlet av den gode hyrde (Johannes 21.17)

Dag �tte: Forenet under Kristi herred�mme (�penbaringen 3.21)

Se nedenfor for link til Materiell til B�nneuka for kristen enhet

God jul fra NORME

Tue, 20 Dec 2011 14:22:00 +0100

�Hva skjedde med gjeterne?�, tenkte Mattias. P� denne tiden pleide de � sitte med harpene sine og synge drikkeviser ved Betlehems kommunale vannpost. Men n� hadde han m�tt dem springende fra stedet hvor nattevaktene ble holdt.

Taddeus var ikke � se noe sted, og heller ikke sauene som Mattias hadde hatt ansvar for. Det eneste den enkle gjetergutten kunne h�re i vinternatten var den nye sangen; ��re v�re Gud i det h�yeste, og fred p� jorden blant mennesker som har Guds velbehag!� Melodien lignet s� visst ikke p� de visene de vanligvis sang.
�Taddeus!�, ropte Mattias. �Johannes, Josva og Obed!�. De andre gjeterne svarte heller ikke.

Mattias ville absolutt ikke g� tilbake til byen. Ble han sett der, ville vertshuseieren gi ham nok en advarsel fordi han kom for sent p� jobb igjen. Det beste var � vente ved vannposten til de andre gjeterne kom tilbake.

Mens han ventet, merket Mattias seg en ekstra stor stjerne p� den klare stjernehimmelen. Den var ny. Taddeus, hans eldre bror, hadde mange ganger vist Mattias ulike stjerner og forklart ham hva de het, men Mattias var alltid mer interessert i musikken, harpemelodiene og sangen.

�Om noen bare kunne fortelle meg hva som skjer�, tenkte Mattias, og tok til � rope kollegaenes navn igjen; Taddeus!, Johannes, Josvas og Obed!�
Stillheten ble avbrutt av forsiktig breking fra at sted langt borte. Men det ville v�re h�pl�st � starte noe sauesanking alene, s� Mattias ble heller sittende ved vannposten.

��re v�re Gud i det h�yeste, og fred p� jorden blant mennesker som har Guds velbehag!�
Mattias h�rte igjen den nye visa, denne gang som et svakt sus i vinden. Sp�rrende gikk han mot stedet hvor han syntes lyden kom fra. Lykten han hadde med seg, viste vei noen meter fremover. Motvillig n�rmet han seg byen igjen, og til hans overraskelse ble sangen tydeligere ettersom han gikk. Til slutt sto han utenfor hos sin arbeidsgiver, vertshuseieren, med en godt gjennomtenkt forklaring p� for hvorfor han igjen var sent ute p� jobb. Men stallen hvor han vanligvis hentet dyrene var p� ingen m�te tom. Til Mattias sin store overraskelse s� han kollegaene i gjeterlaget der, og blant dem var ogs� storebroren Taddeus.

�Mattias! Sent ute igjen?�, ropte broren da de oppdaget hverandre i mengden. �Kom og se! Messias, han som skal frelse Israel, er blitt f�dt! Vi m�tte en engel som sa han hadde en stor gledesnyhet. Han ba oss lete etter Israels frelser i en stall her i byen. Stjernen viste oss vei, og�

Taddeus s� det sp�rrende ansiktet til Mattias. �.. Og vi skal aldri mer frykte� Han l�rte oss til og med en sang, som et helt englekor sang for oss. Igjen h�rte Mattias noen av de grove gjeterstemmene stemme i:
��re v�re Gud i det h�yeste, og fred p� jorden blant mennesker som har Guds velbehag!�

Ren� Padilla til Norge

Mon, 19 Dec 2011 10:29:00 +0100

Padilla er en av de viktigste stemmer fra det Globale S�r innen v�r tids missiologiske tenkning og har blant annet preget Lausanne-bevegelsen gjennom flere ti�r.

Padilla har spesielt satt fokus p� behovet for en integrert og helhetlig misjonsforst�else. Evangeliet skal n� b�de �nd, sjel og kropp, noe som utfordrer ideen om at evangelisering er nok. Evangeliet har en forvandlende kraft p� samfunnet, argumenterer Padilla, slik at de kristne alltid b�r v�re dem som taler de svakeste sin sak og fremmer rettferdighet, ogs� i den n�v�rende verden.

Bes�ket p� Menighetsfakultetet er en del av et lengre Norges-bes�k hvor Padilla blant annet bes�ker Den norske kirke og flere misjonsorganisasjoner.

Padilla ble f�dt i Ecuador, oppvokset i Colombia og har siden 1967 bodd i Buenos Aires, Argentina. Han arbeidet i sin ungdom som evangelist i et fengsel og som radiopredikant via HCJB i Ecuador. Sin PhD i Det nye testamente har han fra England. I tillegg er han �resdoktor fra Wheaton College. I 1976 var han med til � grunnlegge the Kairos Community som han fortsatt er tilknyttet som President Emeritus. Han har v�rt generalsekret�r for det latinamerikanske Theological Fraternity, som ble en plattform for hans missiologiske tenkning. Han er kjent som foreleser og gjesteprofessor ved en lang rekke universiteter og teologiske presteskoler.

Praktiske opplysninger:
Denne gangen er det ingen p�melding til fagdagen p� Menighetsfakultetet (MF).
Seminardagen inkluderer ikke lunsj, men kantina p� MF har et godt utvalg.

Program for dagen

09:00 Velkomst
10:00 Andakt i Kapellet
10:20-11:05 Forelesning ved Rene Padilla: Mission for a better or eternal life (Aud 2)
11:30 � 12:00 Utveksling og internasjonalt arbeid. Smakspr�ver, info ved studenter og Latin-Amerikansk musikk
12:15-14:00 Seminar ved Rene Padilla: When the Catholic Church opted for the poor, why do the poor opt for Charismatic Christianity? (Aud 2)

Se nederste link for � se programmet til Rene Padilla i Norge.

Gjelder Religionsfriheten for alle?

Fri, 16 Dec 2011 13:00:00 +0100

Menneskerettighetserkl�ringens artikkel nummer 18 sikrer alle mennesker retten til � ha en tro, ut�ve sin tro og til � skifte tro. Men i praksis er dette en rettighet med store begrensninger mange steder i verden. Organisasjoner som jobber med forfulgte kristne opererer gjerne med et antall p� over 200 millioner mennesker som forf�lges for sin kristne tro. I ekstreme tilfeller fengsles de, blir torturert og straffes med d�den. Men det foreg�r ogs� forf�lgelse av andre religi�se minoriteter, eksempelvis blant muslimer i sterke hinduprovinser i India og Bahaier i land som Iran.

Misjonshistorien har vist at evangelisering og misjon p� tvers av religioner ikke alltid er like uproblematiske. I sin iver etter � vinne flere har kristne misjon�rer beg�tt kulturelle feil og uvise handlinger, i misjonens navn. Enkelte steder har det f�rt til at lokalbefolkningen bare har blitt mer negativt innstilt til kristen tro.
Oslo-koalisjonen har i flere �r jobbet med et slags regelverk for misjon som omfatter b�de kristen evangelisering og andre religioners innsats for � spre sitt budskap. Resultatet er dokumentet Ground Rules for Missionary Activities, et dokument som er signert av kristne ledere, s� vel som Islamsk R�d i Norge. Felles retningslinjer er ment � sikre st�rre grad av trosfrihet og religionspraksis.

Fagdag 24. november: Torsdag 24. november arrangerte NORME Missiologisk Forum om temaet trosbytte, misjon og omvendelse, hvilke regler skal f�lges?
Are Svendsen, jurist og en del av Oslo-koalisjonen, var tydelig p� at selv om man har religionsfrihet, kan man ikke gj�re hva som helst i misjon. � Retten til � praktisere og uttrykke en selvvalgt religion betyr ikke det samme som at man kan bruke alle midler og metoder for � praktisere den. Hjembes�k kan for eksempel v�re en del av en persons religionsut�velse, samtidig som den fratar familien p� innsiden av d�ren retten til � v�re i fred. Dette feltet har en stor gr�sone.

Etter Svendsens foredrag fikk vi respons fra Faruc Terzik i Islamsk R�d, som mente kristen misjonshistorie hadde skapt et sv�rt negativt inntrykk av kristne i mange muslimske land. Videre poengterte han at �nsket om � konvertere muslimene ofte g�r langt forbi evnen til � drive dialog med menneskene man �nsker � vinne. Han �nsket seg en plattform for religionsdialog med gjensidig respekt, som inkluerer anerkjennelse av en annen persons verdier, tro, tradisjon og verdier.
J�rn Lemvik fra bistandsorganisasjonen Digni mente dialog og misjon, ikke bare kunne, men burde forenes. - Dialogen er en viktig m�te � la folk velge mellom en gammel eller en nyere tro.

Lemvik mente at tro h�rer b�r ha en synlig plass i et samfunn og ikke gjemmes bort i den private sf�ren. Han sa videre at det nesten alltid er sp�rsm�l og makt som utl�ser konflikter og ikke trossp�rsm�l.

John Baxter-Brown: Fra England og den anglikanske kirke kom en av bidragsyterne til et annet viktig dokument, nemlig Christian witness in a multi-religous world: recomendations for a code of conduct hvor Kirkenes Verdensr�d (KV), Den Evangeliske Alliansen (WEA) og Den katolske kirke gjensidig anerkjenner hverandres rett til � drive misjon og evangelisering. Baxter-Brown hadde selv blitt frelst som ten�ring og bestemte seg for � bli en disippel som kommuniserte den samme tro til andre. Etter � ta teologisk utdannelse, ble han misjon�r og deretter ledet han evangeliseringsavdelingen av KV i en periode.

- Kirkens f�rste hensikt vil alltid v�re � dele sin tro, sa Baxter-Brown.
- Hensikten med dokumentet er � gj�re mer og bedre evangelisering, til tross for at tross for at omvendelse og disippelgj�ring er omstridt.

Men Baxter-Brown er p� ingen m�te med p� at alle metoder og midler er like gode. I sine 12 prinsipper kaller dokumentet p� handlinger motivert av Guds kj�rlighet, p� Jesu tjenersinn hos etterf�lgerne, p� varhet og respekt i forhold til helbredelsesforb�nn og p� relasjonsbygging mellom religionene. Dokumentet tar videre avstand fra all form for vold, bestikkelse eller bel�nning av konvertitter og mangel p� respekt. - Teksten gir oss noe � strekke oss etter, avsluttet Baxter-Brown.

Norsk misjons bistandsnemd har blitt Digni

Wed, 02 Nov 2011 12:16:00 +0100

- Det er to viktige �rsaker til at vi m�tte endre navn, forteller generalsekret�r i Digni J�rn Lemvik.
- For det f�rste hadde Norad bedt oss endre v�rt engelske navn, for et par �r siden. For det andre gjenspeilet ikke navnet Bistandsnemda det arbeidet som Digni gj�r. Personlig har jeg aldri likt navnet Bistandsnemda.

�ret etter at Norad ba BN gj�re noe med navnet, satte generalsekret�ren i gang en prosess med stab og medlemsorganisasjoner som skulle ta halvannet �r. Designeren �smund Sand ble engasjert og medlemsorganisasjonene tatt med p� r�d.
- N� har vi f�tt en logo og et navn som reflekterer verdighet og kj�rlighet. Den nye logoen har fire hjerter og et kors i midten. Den sier ogs� noe om at vi �nsker � samarbeide p� tvers, b�de nord s�r og p� tvers av organisasjonene.

Lemvik str�ler n�r han snakker om det nye navnet. Det er lett � se p� bistandslederen at han er godt forn�yd med endringen.

P� Dignis nettside f�r vi f�lgende informasjon:
�Digni (tidligere Bistandsnemda) er en paraplyorganisasjon for det langsiktige utviklingsarbeidet til 18 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn. Dignis viktigste oppgave er � forvalte og kvalitetssikre Norads st�tte til medlemsorganisasjonenes prosjekter i n�rmere 40 land. I tillegg er Digni et fagmilj� som driver med kompetanseheving, nettverksarbeid, beslutningsp�virkning og informasjon.�

- Hvor viktig er det med et felles organ for kristen bistand?
Generalsekret�ren tenker seg om et par sekunder f�r han svarer:
- Jeg tror spesielt at hvis vi ser bakover, s� har Bistandsnemda bidratt til � heve kvaliteten p� de kristne organisasjonenes bistands og utviklingsarbeidet betraktelig. Vi har ogs� god relasjon til Norad, noe som organisasjonene nyter godt av. Jeg tror ogs� Norad opplever stort eierskap hos oss, som de viser gjennom � outsource utviklingsarbeid til oss. Hadde organisasjonene m�ttet gj�re hele utviklingsarbeidet p� egen h�nd, s� tror jeg flere ville slitt mer.

Tilbake p� Digni.no f�r vi f�lgende innblikk i hva paraplyorganisasjonen st�r for:
�Digni er verdi- og trosbasert og alle medlemsorganisasjonene har et kristent verdigrunnlag. Digni er lokalt forankret gjennom medlemsorganisasjonene. Mange tusen nordmenn er engasjert i frivillig arbeid for rettferdighet, og i S�r har s�sterorganisasjonene et omfattende nettverk av medlemmer og ildsjeler. �

- Hva er fordelen med � v�re trosbasert som bistandsakt�r?
- I alle land der vi jobber, er religion en avgj�rende del av menneskenes liv. Det � m�te tro med tro skaper en felles plattform. Troen p� Jesus er ogs� en viktig motivasjonsfaktor for oss. Vi er forvaltere i Guds rike og har et Gudegitt oppdrag. Bibelen ber oss elske v�r neste, og jeg tror ikke man kunne hatt en bedre motivasjon enn det.

Fra � kun v�re felles s�knadskontor for kristne organsasjoners bistandsprosjekter, skal Digni n� bli et kompetanssenter. P� Dgni.no heter det at:

�Digni er et fagmilj� med spesialkompetanse innen sivilt utviklingsarbeid, og arbeider aktivt med fagomr�der som religion og utvikling, kj�nn og likestilling, fred og forsoning, urfolk, mikrofinans, landbruk og milj�, helse og hiv/aids, utdanning og rettigheter.�

Misjon og kristen-proselyttisme

post@norme.no — Fri, 28 Oct 2011 12:43:00 +0200

- Alle har rett til � velge og praktisere sin egen tro, startet Are Svendson fra Oslo-koallisjonen

Temaene vil bli dr�ftet i lys av to dokumenter som hver p� sin m�te behandler disse begrepene. Det dreier seg om det nylig utgitte Codes of Conduct som Vatikanet, Kirkenes Verdensr�d og World Evangelical Alliance st�r bak. Dokumentet har tittelen �Christian Witness in a Multi-Cultural World: Recommendations for a Code of Conduct.
Til � innlede til samtale, kommer John Baxter-Brown, tidligere medarbeider i Kirkenes Verdensr�ds misjonsavdeling. Han var en av hovedpersonene bak dokumentet.

Det andre dokumentet som skal dr�ftes er Ground Rules for Missionary Activities fra 2009. Dokumentet er utarbeidet av Oslo koalisjonen for trosfrihet og g�r rett inn i hverdagen for oss som misjonskirker og organisasjoner. Are L�ven�rn Svendsen, som har deltatt i Oslokoalisjonen og v�rt med p� � utarbeide dokumentet, innleder til samtale.

De aktuelle kodumentene kan lastes opp nedenfor

Fakkeltog for trosfrihet

Fri, 28 Oct 2011 10:24:00 +0200

- Der hvor de brenner b�ker, vil de ogs� til slutt, brenne mennesker, sa den tyske poeten Heinrich Heine p� 1800-tallet. Nazistene forb�d ogs� Heines verk i sin sensur, siden han var f�dt j�de.
Fakkeltoget for trosfrihet var det femte arrangert i Oslo i anledning, s�ndagen for de forfulgte kristne. I �r ble det arrangert parallelle fakkeltog i Stavanger, Bergen og p� Stord.

Organisasjonene som var med og arrangerte fakkeltoget var
Norsk misjon i �st og
�pne d�rer.

Ved Stortinget ble det holdt appeller og et opprop med forslag over tiltak som politikerne kan gj�re for � bedre trosfrihetssituasjonen i verden, ble overrakt til Utenriks- og forsvarskomiteen.

Arrang�rer fra Norsk misjon i �st og �pne D�rer appellerte til de fremm�tte:
- Vi vil oppfordre norske politikere til � kjempe for at Bibelen ikke lenger skal v�re en forbudt bok, og at ytringsfrihet og trosfrihet skal gjelde for kristne i alle land. If�lge FNs menneskerettighetserkl�ring har alle mennesker rett til trosfrihet og ytringsfrihet. � eie, lese eller gi bort en bibel kan derfor ikke v�re en forbrytelse!

Misjon og bistand - bry eller bra?

Thu, 07 Jul 2011 10:44:00 +0200

Temaet for �rets LINK � Misjon og bistand � er et h�yaktuelt tema vi gleder oss til � sette s�kelyset p�. Vi �nsker � fokusere spesielt p� hvilken plass troen og evangeliet har i det bistandsarbeid norske misjonsorganisasjoner og �kirker er engasjert i. Blant de sp�rsm�l vi �nsker � belyse er:

Kan troen v�re et selvstendig positivt element i misjonens bistandsarbeid? � og i s� fall: p� hvilken m�te?
Misjonens ubalanse � n�r forkynnelsen og menighetsbyggingen f�r det meste av oppmerksomheten � eller n�r misjonsarbeidet f�rst og fremst blir humanit�r bistand. Hvorfor faller disse delene s� ofte fra hverandre i dag, eller kommer ut av balanse?
Kan moderne bistandsmodeller � med sitt fokus p� materialistiske verdier, marked og veksttenkning - fremme de verdier vi som kristen misjon �nsker?
Om ordets vs gjerningenes plass i det diakonale misjonsarbeid; kan tause gjerningers tale v�re en tilstrekkelig ordets del av formidlingen?
Trenger vi st�rre frimodighet p� � formidle evangeliet i det sosiale arbeid som f�lger misjonsarbeidet?

Hovedinnleder er dr. Joel Edwards fra Jamaica/Storbritannia, tidligere generalsekret�r for Evangeliske Allianse i UK og n� profilert leder for Micah Challenge. Det er en britisk-basert organisasjon som utfordrer b�de kirker og regjeringer verden over p� fattigdomsproblematikken. Micah Challenge er en diakonal institusjon med en evangelikal profil; en motivasjons- og bevisstgj�ringsbevegelse som selv ikke er operat�r. Joel Edwards er kjent som en veldig inspirerende taler og formidler.

Vi �nsker ogs� � se p� hva det betyr for norsk misjon at den forvalter betydelige summer offentlige bistandsmidler. Vi vil se p� hvilken betydning det har at misjonens bistandspersonell i tillegg har en kristen tro. Er troen i denne sammenheng en hemsko og mest til bry, eller en ressurs med positive sider inn i bistandshverdagen? Vi har utfordret utviklingsminister Erik Solheim til � snakke om Troens plass i norsk utviklingsarbeid � med p�f�lgende debatt. Solheim sier at dette gleder han seg til. Det gj�r vi og! � I tillegg har vi med en rekke sterke navn innen norsk misjon og kirkeliv som bidragsytere; sjekk programmet lenger ned.

F�r du ikke med deg �rets LINK mister du noe vesentlig. Meld deg p� snarest! - Og: send invitasjonen videre til alle i din kirke/organisasjon. Alle b�r f� sjanse til � h�re Joel Edwards, Erik Solheim og de �vrige.

P�melding

Siste frist for p�melding: 30. august.
Deltakeravgiften p� LINK er kr 650. Det dekker m�ltidene, kaffepausene etc � samt alle �vrige deler av konferansen. � For bare tirsdag: kr 250; bare onsdag: kr 500. Studentpris: kr 400; bare tirsdag: kr 150, bare onsdag: kr 350.
P�melding: send en epost til post(�)norme.no eller bruk skjemaet nederst
Deltakeravgiften betales innen p�meld.fristen til NORMEs konto nr 3000 12 85404.

Program

Tirsdag 6. september

17.30 Registrering

18.00 Kveldsmat

19.00 � 21.00 LINKaften

Presentasjonshj�rne
Kristoffer Stokke: Unge, n�d og tro anno 2011
Joel Edwards: �He has showed you what is good� � Micah 6,8
Lovsang � fellesskap � b�nn � samtale
M�tevert: Tone Lindheim

Onsdag 7. september

M�teverter: Hildegunn Gjesdal Tenneb� og Ole Martin Glomvik

08.30 Registrering

09.00 Joel Edwards: Mission and Development Aid � pitfalls and opportunities

Sp�rsm�l, samtale; bordgrupper.

10.15 Kaffe

10.30 J�rn Lemvik: Bistand, misjon, diakoni, n�dhjelp � samme, men forskjellig?

10.45 Tone Lindheim: Kan evangeliet hjelpe sultne? Om diakoni, frimodighet og grenser.

Sp�rsm�l, samtale

11.30 Lunsj

12.30 Erik Solheim: Troens plass i norsk utviklingsarbeid. � Responser.

13.30 Misjon og bistand � muligheter og fallgruber. Innledning ved Bj�rn Bj�rn�. Paneldebatt. I panelet: Erik Solheim, Rune Edvardsen, Arnulv Thorbj�rnsen, Tone Lindheim, Bj�rn Bj�rn�; debattleder: Hildegunn Gjesdal Tenneb�

14.45 Kaffe

15.00 Joel Edwards: Busy faith. Practical sides to Social Aid in Mission

Sp�rsm�l, samtale.

16.00 Avslutning

Bidragsyterne

Rune Edvardsen: daglig leder i misjonsorganisasjonen Troens Bevis
Joel Edwards: direkt�r Micah Challenge, tidligere generalsekret�r i Evangelical Alliance, UK
Ole Martin Glomvik: lederteamet Navigat�rene/ medlem LINK-utvalget
Bj�rn Bj�rn�: generalsekret�r Pinsevennenes Ytremisjon - PYM
J�rn Lemvik: generalsekret�r Bistandsnemnda/ medlem LINK-utvalget
Tone Lindheim: utenlandssjef Misjonsalliansen/ medlem LINK-utvalget
Erik Solheim: milj�- og utviklingsminister
Kristoffer Stokke: ungdomspastor T�nsberg Frikirke
Hildegunn Gjesdal Tenneb�: misjonskonsulent Normisjon/ medlem LINK-utvalget
Arnulv Torbj�rnsen: spesialr�dgiver R�de Kors

LINK-utvalget: Hildegunn Gjesdal Tenneb�, Ole Martin Glomvik, Tone Lindheim, J�rn Lemvik, Rolf Ekenes

Anne Lise S�vde ny daglig leder i NORME

Thu, 07 Jul 2011 09:50:00 +0200

-Jeg gleder meg til � jobbe tverrkirkelig med misjon, sier Anne Lise S�vde. -NORME gir mange muligheter til � jobbe strategisk sammen.

Anne Lise S�vde har v�rt l�rer p� G� Ut-Senteret i Hurdal og ved en teologisk fagskole i Cordoba, Spania. Hun har mastergrad i kristendomskunnskap fra Menighetsfakultetet, en bachelorgrad i teologi fra Ansgar Teologiske H�yskole i tillegg til teologisk utdannelse fra Centro Superior de Teologia de Asambleas de Dios i Spania.

Anne Lise var en av de norske delegatene til Lausanne III-kongressen i Cape Town i oktober i fjor. Hun er ogs� bidragsyter i boka Misjon til forandring, refleksjoner og visjoner fra Lausanne III, som kom i juni i �r.

Anne Lise S�vde tiltrer i stillingen i oktober.

Cape Town-erkl�ringen p� norsk

Sat, 14 May 2011 12:40:00 +0200

Slutterkl�ringen fra Lausanne III-kongressen i Cape Town i oktober i fjor, the Cape Town Commitment, foreligger n� p� norsk. Det er en gruppe best�ende av John Victor Selle, Asbj�rn Kvalbein, Magne Sm�rdal, Dag-H�kon Eriksen, Beate Vollsnes Ekenes, Eva Berger J�rgensen og Rolf Ekenes som har oversatt dokumentet, med Tormod Engelsviken som hovedansvarlig. Cape Town-erkl�ringen betegnes som et av de viktigste dokumentene for den evangelikale misjonsbevegelsen i dag. Den norske utgaven som legges ut n�, er forel�pig og vil fortsatt bli gjort til gjenstand for rettelser og mindre korrigeringer. Se vedlegg.